Neocaridina davidi var. bloody Mary

Herbivorer (planteetere - hovedsakelig alger) og altædende dyr (altædende). I et akvarium er de ikke så kresne men spiser foderrester, flakmat (grønnmat), malte tabletter, granulat, plantedeler, ekskrementer fra fisk, småfryst mat, spinat etc.. Hvis du oppbevarer dem i akvarier med fisk, de har brug for ikke å foderes i særlig grad - de tar også en del alger. En viktig komponent i kostholdet er også døde brune blader.
Arten er lett å dyrke og hunnene bærer 20-40 egg i ca. 30-35 dager. Avkommet er ferdig utviklet når de blir født. Fargen på denne arten er intens rød og den har en meget jevn rød farge. Jo eldre de blir, jo mer intense røde blir de.
Arten er fredelig og berører ikke sitt eget avkom. Du kan oppbevare dem i et akvarium sammen med små og fredelige fisker. Skjell er også godt selskap. Ideelt sett bør du få minst 10 reker. Den er noe følsom for høye nitratnivåer, samt kobber i vandet.
Et passende akvarium kan godt inneholde mange finbladede planter som Ceratophyllum, Najas, Javamose osv.
Hunnene er normalt litt lengre og rundere enn hannene.
Denne avlsformen bør ikke holdes sammen med andre Neocaridina/Paracaridina arter fordi risikoen for kryssing da er svært høy.

Denne "arten" er en avlsform, men det er forskellige meninger om oprindelsen til denne arten. Nogle mener at det er avlet/mutasjon av sjokoladereken (som normalt plasseres i slekten Paracaridina), mens andre mener at det er en spesialavlet/mutasjon av den s.k. kirsebærreken (Neocaridina davidi). Forskjellen mellom Bloody Mary eller den rødeste kirsebærreken er at sistnevnte har et relativt knallrødt mer ugjennomsiktig skall, mens Bloody Mary-rekens skall har en rød gjennomskinnelig farge og at det underliggende vevet i eksoskjelettet også har en blodrød farge. Dette betyr at sistnevnte har en dypere og mer intens rød farge. Det skal imidlertid sies at det også er motstridende meninger om dette spørsmålet.