Arten finnes i naturen i grunt, saktegående vand der det ikke er mange vannplanter, men på den annen side vokser det mange planter i fjæra og bladene fra disse flyter ut i vandet.
Kjøttetere og altædende dyr (insekter, små virvelløse dyr osv.). Foder hovedsakelig med små levende og frosne foder. Imidlertid tar det normalt også tørrfoder. Pass på å ikke overfodere arten da den lett blir ganske feit.
Få rapporter om gyte i akvariet har blitt publisert, men arten er en fars (mannlig) munnyngel. Hunnen tar normalt initiativet til å leke, men da "slynger" hannen seg rundt hunnen. Melk og nogle egg slippes og fanges på hannens analfinne og plukkes deretter opp i hunnens munn før de spyttes ut i vandet hvor hannen kan ta dem inn i munnen. Dette gjentas flere ganger til hunnen går tom for egg. Han ruger da ca. 7-12 dager etterpå begynner han å sette ut avkommet, som så har utviklet seg til små frittsvømmende yngel.
Betta-hanner er normalt territorielle krav mot andre menn. Arten holdes best i par eller grupper (da kun 1 hann) i et artsakvarium, men den kan også holdes sammen med andre arter forutsatt at disse er små, fredelige og rolige (da kræves et større akvarium). Holder du det i grupper (med mer enn 1 hann), må akvariet være mye større.
Akvariet skal være relativt tett beplantet og med nogle skyggefulle flyteplanter (dempet belysning) og mye røtter eller andre gemmesteder. Ha også nogle døde planteblader (f.eks. bøk- og eikeblader) liggende på bunnen. Når disse bladene løses opp, dannes det næringsstoffer som fisken kan spise (specielt yngel). Arten springer, så du må ha tætsluttende dækglas. Sørg også for å ha et betydelig mellomrom mellom vannoverflaten og toppen av akvariet slik at det kan svømme opp og ved hjelp av sitt s.k. labyrintorganer "puster inn" oksygen fra luften. Akvarievandet skal ha svak gjennomstrømning og ha god filtrering.
Voksne hanner har en betydelig mer iriserende pigmentering på hodet og har et litt bredere hode. Hannene får litt mer forlengede finner og et bånd i anal- og halefinnene.
Arten forveksles ofte med B. krataios (B. sp. 'Kapuas'). Disse kan skilles ut ved at halefinnen på B. krataios er avrundet, mens den er mer spadeformet og forlenget på B. dimidiata.