Onivorer (virvelløse dyr, detritus, alger, plantedeler) i akvarier bør gis et variert kosthold.
I sitt naturlige miljø finnes arten normalt i relativt hurtigstrømmende vassdrag som indeholder rikelig med planter.
Sverddrager er en levende oppdretter hvor hannen har en såkalt gonopodium (en modifisert analfinne) som de bruker til intern befruktning av hunnene. Normalt bærer hunnene eggene ca. 24-30 dager før yngelen er ferdig utviklet og satt ut, men hunnen kan også lagre hannens sædceller i kroppen i flere måneder før de befrukter eggene, som deretter utvikler seg til små yngel og blir født. Antall yngel per kull kan variere mellom ca. 20 og 200 stykker.
Arten passer i de fleste kjæledyrakvarier forutsatt at den ikke er for liten. Men hannene kan være litt aggressive mot hverandre.
Et egnet akvarium bør inneholde mye planter og gjerne også nogle flyteplanter, ha et relativt mørkt bunnmateriale og inneholde litt røtter. Vandet skal ikke stå stille, men det skal være en ganske kraftig vannbevegelse i akvariet.
Det er lett å se forskjell på kjønnene fordi hannen har et "sverd" på nedre del av halefinnen. Hannens kropp (unntatt sverdet) er også generelt noe kortere (ikke inkludert sverdet) og slankere enn hunnens. Hannene har også et iøynefallende gonopodium.
Arten kan bli 14-16 cm lang, men blir som regel ikke så lang i akvarier.
Sverdfisken er en av de mest populære akvariefiskene og den har vært selektivt oppdrettet i flere århundrer og i dag finnes det derfor mange forskellige avlsformer og de skiller seg noe fra den naturlige formen fra Mellemamerika. Oftest er det fargen som varierer mellom avlsformene, men også kroppsform, finner etc. kan variere.
Den oprindelige naturlige formen av X. hellerii er ofte kalt grønn sverdbærer i handelen, men selv de som selges under dette navnet skiller seg ofte noe fra de oprindelige formene.
Denne kultivaren kalles ananassverdbærer. Foran og nedre bakre del av kroppen er knallgul, mens magen er hvitaktig. Den øvre delen av kroppen er ofte rødlig.
Danmark
Norge
Sverige
